1, Terminologi og definisjoner for sveiset stålnett
Stålnettet som dannes ved å vertikalt anordne langsgående og tverrgående stålstenger med samme eller forskjellige diametre med en viss avstand, og punktsveising av alle skjæringspunkter sammen kalles stålsveiset nett. Stålarmeringssveising og -nett kan deles inn i tre typer etter materialer: kaldvalset ribbet stålarmeringssveisenett, varmvalset ribbet stålarmeringssveisenett og kaldtrukket og valset glatt stålarmeringssveisenett. For tiden er den vanlige og vanlige metoden både innenlands og internasjonalt sveising av kaldvalsede ribbet stålstenger.
De langsgående og tverrgående retningene til det stålsveisede nettet bestemmes av produksjonsretningen. Generelt sett er stålstengene som er anordnet parallelt med produksjonsretningen til det stålsveisede nettet langsgående stålstenger, og stålstengene som er anordnet vinkelrett på produksjonsretningen til det stålsveisede nettet er tverrgående stålstenger. Det kan ikke mekanisk forstås som langsgående stålstenger i langsideretningen og tverrgående stålstenger i kortsideretningen. To stenger av samme type og diameter som er tett festet side om side i det sveisede stålnettet kalles parallellstenger og brukes kun til langsgående stålstenger.
Dimensjonen på langsiden av det sveisede stålnettet er lengden på nettet, og dimensjonen på kortsiden av planet til det sveisede stålnettet er bredden på nettet. De er uavhengige av produksjonsretningen av det sveisede stålnettet, og må ikke forveksles med inndelingen av de langsgående og tverrgående stengene til det sveisede stålnettet.
Stålarmeringssveiset netting kan deles inn i bunnnett og overflatenett i henhold til forskjellige belegningsposisjoner, og overflatenettet kan videre deles inn i støtteoverflatenett, langsgående og tverrgående overflatenett og temperaturoverflatenett. I henhold til forskjellige produksjons- og leveringsmetoder kan den deles inn i tilpasset stålsveiset nett og standardisert stålsveiset nett.
Stålarmeringssveiset netting produseres vanligvis på fabrikken, og utskifting av stålarmeringsdesign utføres i henhold til designtegningene. Den kan kun brukes til ingeniørkonstruksjon etter å ha blitt sertifisert av designinstituttet og revisjonsbyrået.
2, Tekniske indikatorer og konstruksjonskrav for sveiset stålnett
1. Tekniske parametere
Standard styrkeverdi for kaldvalsede ribbet stålstenger og kaldtrukne (valsede) glatte stålstenger er 550 Newton/kvadratmillimeter; Designstyrkeverdien til kaldvalsede ribbede stålstenger er 360 Newton/kvadratmillimeter.
Standard styrkeverdi for varmvalsede runde stålstenger av klasse I er 370 Newton/kvadratmillimeter; Designstyrkeverdien til varmvalsede runde stålstenger av klasse I er 210 Newton/kvadratmillimeter;
Standard styrkeverdier for varmvalsede grad II og III ribbede stålstenger er henholdsvis 490 Newton/kvadratmillimeter og 570 Newton/kvadratmillimeter. Designstyrkeverdiene for varmvalsede grad II og III ribbede stålstenger er 300 Newton/kvadratmillimeter og 360 Newton/kvadratmillimeter.
I henhold til kravet om å erstatte stålstenger av samme styrke, kan byggeprosessen med bruk av kaldvalset ribbet stålstang sveiset nett for plasstøpte gulvplater i boligteknikk spare stålforbruk.
2. Forankringskrav
I den plasstøpte strukturen til boliggulvplatebetong, strekker stålarmeringen i enden av nettet seg inn i bjelken eller støtten for å tjene som en fast forbindelse. Ved montering er det nødvendig å sikre tilstrekkelig forankringslengde, spesielt for overflatenettet til bunnnettet og sidespennet.
3. Lapping krav
I betongkomponenter, når lengden eller bredden på det sveisede stålnettet er utilstrekkelig, kalles forbindelsen som dannes ved å overlappe eller legge inn to maskestykker i henhold til visse spesifikasjoner, det sveisede stålnettoverlappingen. Avstanden mellom de overlappende endene av to stålsveisede nettingstykker (ribbet stålsveiset netting) eller avstanden mellom de ytterste tverrgående stålstengene til to stålsveisede nettingstykker (glatt stålsveiset netting) er den overlappende lengden på stålsveisede nettet.
Det finnes tre typer overlappingsmetoder for sveiset stålnett. Den ene er stablemetoden: det er den overlappende metoden for å stable ett nett på et annet nett. Vanligvis brukt til enveis brettnetting. Den andre metoden er sammenlåsingsmetoden: det er å plassere ett nett på et annet nett, slik at de horisontale stålstengene er i samme plan, og de vertikale stålstengene overlappes i to forskjellige plan. Vanligvis brukt til asfaltering av sveiset stålnett i tynnere betongplater. Den tredje er den flate overlappingsmetoden: det er en metode for å legge inn stålstengene til ett nett i et annet nett, slik at de langsgående og tverrgående stålstengene til de to nettet er henholdsvis i samme plan. Vanligvis brukt til forsterkning av overflatenetting av gulvplater, forebyggende nett for bakkesprekker og stålstenger med negativt bøyemoment.
De tre overlappende formene av stålsveiset netting må oppfylle følgende fire betingelser: alle stålstenger med to maskestykker må fullføres på samme overlappende punkt; For det andre er de overlappende områdene alle bundet med ståltråder; For det andre må tykkelsen på det beskyttende laget i det overlappende området etter asfaltering samsvare med spesifikasjonene; Det overlappende området bør stilles likt, og de overlappende leddene bør settes til minimum bøyemoment.
Det er tre typer overlappende former for sveiset stålnett: For det første er kravene til overlappende lengde for hver overlappende metode forskjellige; Den andre er at de overlappende planformene er forskjellige; Den tredje grunnen er at antallet stålstenger som vises i sidevisningen er forskjellig, med 2 lag med stålstenger i flat lap-metoden, 3 lag med stålstenger i spenne-lap-metoden og 4 lag med stålstenger i stablet runde metode.